Jeg skal fortelle litt om det kjedelige legesnakket også, selv om jeg ikke legger så mye i det. Bukhinnekreft som var det jeg hadde, er ganske sjeldent,en det oppfører seg på samme måte som eggstokkreft. Legen sa at det er mange variasjoner innen den gruppen som får det, men som helhet er det dessverre flere som får tilbakefall enn de som ikke får det. Derfor skal jeg til kontroll hver tredje måned i to år. Deretter hver sjette måned i tre år etter det og så en gang i året i fem år etter det igjen. Kontrollene består i å ta blodprøver, gynekologisk undersøkelse og ultralyd. Hvis de blir usikre på noe av dette, vil ct bli bestilt. Jeg kan ikke ta ct hver gang fordi det ville bli for mye stråling ble jeg fortalt, men de kom til å bestille ct kanskje litt lettere på meg i og med at mine blodprøver var normale hele tiden.
Det er nemlig en markør man går ut fra på blodprøver, som jeg ikke husker helt hva heter. (Tror den begynte på c.) Fikk vite i dag at den nå er på 3 og normalen er under 35. Legen hadde visst ikke vært borti så lavt tall, men før behandlingen var den på 8, så innenfor normalen da også selv om jeg var syk. Det er også en annen markør, som jeg heller ikke husker hva heter. (Begynte på h tror jeg.) Den er ikke vanlig og ta egentlig for den er ikke validert ennå og man vet ikke helt hva den betyr ennå. Normalen er visst under 60 og jeg hadde 83 før behandlingen. Altså en liten økning. Det var ikke tatt noen ny sånn markør nå, men legen ville anbefale at dette ble gjort fremover fordi dette kunne tydeligvis indikere noe på meg.
Legen kunne ikke si noe mer om hva min krefttype kunne komme av, annet enn at cellene delte seg unormalt av en eller annen grunn. Siden mine gentester var normale, kunne man hvert fall utelukke det, men ikke si noe mer egentlig.
Samme kan det i grunn være med hva og hvorfor og sånn for jeg er hvert fall ferdig med dritten og ingen hekseklumper er velkommen hos meg mer! :-)
Som jeg har skrevet før, så bare spør om dere lurer på noe, for husk: Det man ikke vet, det spør man om! :-)
I bygningen helt til venstre i bildet hadde jeg rom da jeg var innlagt på Radiumhospitalet. Takk til alle de flotte leger, sykepleier, portører og øvrig helsepersonell som hjalp meg i den tøffeste tida i mitt liv, men som legen avsluttet med i dag: "Var hyggelig å treffe deg, men håper jeg aldri ser deg igjen!" Kunne ikke sagt det bedre selv, annet enn at jeg håper ikke, jeg VET at jeg ALDRI skal se dem igjen. :-)
ååååå... jeg gråter av glede!!!! Så herlige nyheter! ses vi på sommerfesten til Therese så jeg kan få gitt en kjempe glaklem???
SvarSlettTakk, søta! Ja, vi regner med at vi tar en tur! Ser frem til en superduper klem av deg!!! <3
Slett