Hei alle der ute!
God jul! :-) Jeg har hatt en fin jul så langt med familien. Storesøster var storfornøyd med julaften.
- Jeg fikk nesten alt jeg ønsket meg! Men det hyggeligste var at vi var samlet nesten hele familien.
Det er jo det julen handler om og det ungene faktisk setter mest pris på.
Mandag 21. desember ble juletreet kjøpt inn og storesøster, min nevø og den ene niesen fikk ansvaret for å pynte det og det var stor stas.
Det var også julebord i desember med jobben. Hadde i utgangspunktet sånn innmari lyst til å dra. Det er liksom noe med det når man ikke føler seg så fresh og man må bruke lang tid på å lime på øyevipper, tegne på øyebryn og sette på parykk. Det ble en veldig fin kveld og jeg fikk et kompliment som jeg lever på ennå. :-)
En kollega kjente meg ikke igjen ennå jeg har snakket med ham mange ganger. Han spurte om jeg var i familie med Oda og før jeg fikk svart spurte han om jeg var dattera til Oda. Jeg ble rimelig happy! Jeg ser ut som om jeg er dattera til meg selv. :-)
Bittelille julaften var jeg på Radiumhospitalet og tok en ny CT.
Jeg hadde time i dag for å få vite resultatet av denne. Mannen min hadde tatt seg fri fra jobben for å være med og vi hadde ordnet med barnevakt til ungene.
Vi hadde ikke kommet langt før jeg fikk en telefon. Det var en lege fra Radiumhospitalet som ringte for å fortelle at rapporten fra CTen ikke var klar ennå. Det tar jo nemlig litt lenger tid med sånt nå som det er ferie... Jeg var velkommen til timen, men hun ville ikke ha noe å fortelle. Så ikke poenget da med å dra innover og legen sa at jeg ville få innkallelse til en ny time så snart rapporten er klar. Aner ikke hvilken dato dette blir ennå, men legen sa at dette ble prioritert.
Vel, så prioritert har det jo ikke blitt og jeg kjenner at jeg er ganske irritert. Slik var det i sommer også, det tok lang tid fordi det er ferie. Det kan da ikke være sånn hver gang det er ferie? Da får man la være å utføre CT undersøkelser også da om ingen kan se på dem. Hva kan det ha å si for meg? Hvis ikke alt er borte, mister jeg dyrebar tid med tanke på behandling? Hvis alt er borte, så sitter jeg fortsatt her og er nervøs og ikke klarer å være helt med og ikke får sove ordentlig heller.
Jeg får jo ikke gjort noe med det, men det verste er denne ventingen. Alt blir liksom satt på hold. Lærdommen er at man ikke bør ta undersøkelser som er avgjørende for fremtiden når helsevesenet er i feriemodus...
Fortsatt god jul alle sammen og ønsker dere også et godt nytt år! For min del må jeg nok vente litt ekstra for å kunne si om året begynner bra eller ikke.
Bilder fra CT-skanning viser mer hvor i kroppen svulstvev (eller annet vev) befinner seg, samt omfanget. I det kombinerte apparatet skjer det en automatisk bildesammensmelting mellom PET- og CT-bildene.
Før PET/CT-undersøkelsen blir det sprøytet et radioaktivt stoff i blodårene, vanligvis en radioaktiv variant av druesukker. Det tar omtrent 45 minutter for dette stoffet og fordele seg i kroppen før selve undersøkelsen da kan starte."
Jeg ble ført sakte gjennom maskinen og deretter veldig sakte tilbake. Det var nok da bildene ble tatt- Undersøkelsen tok nok rundt en halvtime. Det var ikke vondt og føltes ikke så mye annerledes enn en CT i grunn. Bortsett fra at det var litt mer lyd kanskje. Det kan jo også være fordi undersøkelsen varte lenger, slik at jeg ble mer oppmerksom på den. Om jeg skal prøve å beskrive lyden, så var det som om man står nærme en kjøkkenmaskin med en bolledeig oppi som går på fullt. Man hører at det er noe som går rundt og rundt, men det er ikke den type støy som med en MR maskin. Behøvde ikke hørselsvern, men det var litt deilig når jeg var ferdig. Akkurat som når bolledeigen er ferdig og man kan skru av kjøkkenmaskinen. :-)
Søsteren min var paparazzi og tok bilder underveis. De kikket litt rart på henne, men sa ingenting. Senere fortalte søsteren min meg at døren til rommet hvor de får bildene fra maskinen opp på skjermer hadde stått åpen. Hun hadde tatt et bilde inn mot rommet. Hadde ikke fått med bildene på skjermene, men et hjørne av en skjerm. Da hadde de kommet ut og sagt at dette kunne hun ikke og at hun måtte slette bildet med en gang. Hun måtte gjøre det mens de så på at hun gjorde det. Så det var tydeligvis ikke populært.
Armene mine ble satt sammen med et slags belte med borrelås slik at ikke armene skulle dette ut av posisjon.
Søsteren min var paparazzi og tok bilder underveis. De kikket litt rart på henne, men sa ingenting. Senere fortalte søsteren min meg at døren til rommet hvor de får bildene fra maskinen opp på skjermer hadde stått åpen. Hun hadde tatt et bilde inn mot rommet. Hadde ikke fått med bildene på skjermene, men et hjørne av en skjerm. Da hadde de kommet ut og sagt at dette kunne hun ikke og at hun måtte slette bildet med en gang. Hun måtte gjøre det mens de så på at hun gjorde det. Så det var tydeligvis ikke populært.
Her inne var jeg og til høyre for døren var det en dør inn til et rom hvor det satt et par stykker og så på bildene som dukket opp på skjermene.