Jeg visste litt på forhånd, fordi legen jeg var hos sist og som bestilte PET scan, ringte meg et par uker etter jeg hadde tatt PET scan. Hun sa da at det så veldig bra ut og at den faktisk hadde minsket siden forrige CT som ble tatt bare rundt en måned før. Hun fortalte også at hun hadde snakket med diverse andre leger og at de ikke syntes det var aktuelt med HIPEC eller operasjon for å fjerne klumpen. Jeg var imidlertid satt opp på liste til å delta på en studie på nyåret med en ny type immunterapi. Ble fortalt at den ikke fungerte på alle, men de den fungerte på ble friske. Jeg syntes det hørtes veldig bra ut og er helt for at kroppen skal ordne opp selv uten inngrep i form av kirurgi. Særlig når de kulene jeg har hatt har dukket opp i operasjonssår. Hun så for seg videre behandling, som jeg får nå, frem til studien i februar.
Ville ikke skrive noe om dette før, for som jeg har erfart mange ganger, så kan ting endre seg, derfor ville jeg vite ting sikkert først.
I utgangspunktet hadde jeg time kl 14, men fikk brev i forrige uke om at den var flyttet til kl 08:30. Æsj, da er det å kjøre innover i rushen. Jeg beregnet god tid, men det var ikke nok. Måtte ringe og si at jeg var forsinket, men det var visst de også, så ingen sure miner selv om jeg kom 20 minutter for sent. :-)
Jeg var litt skuffet over at jeg ikke fikk samme lege som sist, men ikke overrasket i grunn, Denne gangen fikk jeg i alle fall en jeg hadde et forhold til fra før, da han var en av dem som opererte meg i februar 2014.
Han spurte meg med en gang om han kunne se på kulen min. Han kjente på den. Deretter sa han at PET scanningen viste at det var noe aktivitet i den ene kulen, men det behøvde nødvendigvis ikke å være kreftceller. De klarte ikke å si om det var kreftceller eller ikke og det var et godt tegn. Det var ikke tegn til aktivitet andre steder enn den ene kulen. Han sa også at han ikke kunne kjenne noen kul lenger og at den mest sannsynlig hadde gått tilbake. For å være sikker ville han ha en CT til å sammenligne med og han ville at den skulle gjennomføres på Radiumhospitalet slik at de kunne tolke bildene med en gang istedet for å gå via Drammen først.
Planen er derfor nå at jeg skal ha fire behandlinger til. Så CT og ny time for evaluering. Mest sannsynlig vil bildene vise at jeg ikke har noen klump mer og da kan behandlingen avsluttes og jeg skal begynne med jevnlige etterkontroller. Jeg kan derfor friskmeldes mest sannsynlig. For nå. Han sa nemlig at jeg måtte være forberedt på at dette er en kronisk sykdom. 60-70 % av pasienter i samme situasjon som meg får det igjen. Så er det ny behandling til det blir borte igjen - leve livet som normalt en stund - få det igjen - ny behandling osv.
- Jeg hører og forstår hva du sier, men er det noen sjanse for at jeg ikke får det igjen?
- Det er jo en mulighet, 30 % får det ikke igjen.
Jeg velger derfor å fokusere på å være en av de 30 %. Noen må jo det også! :-)
Men jeg kjenner en forsiktig optimisme. Jeg jubler ikke og tar helt av. Tror nok det må gå litt tid før jeg klarer å gjøre det. Håper, ønsker og tror at jeg ikke skal få dette tilbake, men det er et lite "men" bakerst i hjernen min kjenner jeg. Vet ikke om det noen gang kommer til å bli borte, men jo lenger tid det går uten at det kommer tilbake, jo mer falmet blir det.
Har aldri vært så innmari opptatt av utseende. Etter alt jeg har opplevd har jeg blitt enda mindre opptatt av det. Det betyr ingenting. Ungene, mann, familie, venner og det faktum at jeg fortsatt er her er det som betyr noe.
Likevel føler jeg meg ikke akkurat fresh for tida. Jeg har ikke hår på hodet, har så å si ikke øyenbryn, øyevippene melder stadig forfall og nå har fingerneglene begynt å bli løse også. Blør mye neseblod, små sår gror sakte og har vondt i tærne. Hva så? Det dævver jeg ikke av. Ungene har en mor.
Har tenkt og reflektert mye over livet og hva som teller. Hver dag teller. Jeg skal slutte å tenke så langt frem, nyte det som er her og nå og rett foran meg istedet. Veldig klisje, men likevel så viktig og så fort å glemme. Jeg skal heller ikke kaste bort tid på ting jeg ikke vil. Skal ikke gjøre ting for å være høflig eller flink pike. Hva er vitsen med det? Man vet aldri hva som skjer og godt er det, men jeg kan bli påkjørt av en buss i morra. Hva er viktig da? Jo at de jeg bryr meg mest om føler også at jeg brydde meg og elsket dem. Ikke at en gjeng med perifere folk applauderer min høflighet, eller at sjefen kaller meg pliktoppfyllende. Ikke misforstå, jeg elsker jobben og folka der, men når alt kommer til at så er ikke jobben viktig. Dessuten går det an å være sammen med de folka utenom jobb også. :-)
Jeg lærte ikke dette ordentlig under første runde. Kanskje det nå går bedre når jeg har lært leksa? Når man er i en sånn situasjon som meg så leter man oftere etter en dypere mening med hvorfor ting skjer. Kjenner at hvert fall jeg gjør det. Under første runde var jeg mer opptatt av å være i jobb og å leve som før. Men det er en grunn til at flyselskapene demonstrerer at man skal sette oksygenmaske på seg selv først og deretter barna. Jeg må hjelpe meg selv før jeg kan være til hjelp og nytte for andre. Så det har jeg gjort denne gang. Fokuset har vært på meg selv og å bli frisk og alt overskudd har blitt prioritert på de menneskene som betyr mest. Har ikke gjort ting fordi jeg føler at jeg egentlig må eller ting som jeg ikke har lyst til. Egoistisk? Nei, jeg synes ikke det jeg. Det tror jeg ikke ungene mine synes heller.
Det finnes heldigvis mye bra produkter der ute. Løshår, løsvipper, min søster hørte rykter om at det finnes løsbryn og det finnes også løsnegler. Finnes proteser der ute også om det skulle bli for gæli'. Det som ikke finnes på markedet som jeg har sett, men som heller ingen kan ta fra meg eller noe kan få meg til å miste, er vilje av stål, en sinnsyk stahet og en enorm kjærlighet og takknemlighet for barn, mann, familie, venner og heiagjeng som jeg setter sykt høyt og som jeg er overbevist om at har bidratt til at I'm still going strong.
Så da er det bare å dra frem et arsenal av plast og sminke og sette av en halv dag for å gjøre seg nogenlunde ok til julebord. :-)
Avslutter med et bilde sendt av ei venninne og kollega og ønsker alle et godt julebord med gode venner og kollegaer. :-)
