Som vanlig var det først blodprøve og deretter å traske opp og vente.
Hadde ikke med meg noen nå. Egentlig like greit. Ikke så ofte man får alenetid med to små. :-)
Dagens rom
Dagens utsikt.
Det var i denne stolen det skjedde....
Tragisk i grunn at man setter pris på et par kopper sykehuskaffe i fred og ro mens man ser på God morgen Norge... Men, men, man tar med seg alle lyspunktene man kan. :-)
Ikke den beste kaffen men
Etter tre kaffekopper kommer sykepleieren inn med tomlene opp. Yes! Blodcellene hadde steget til 1,59. Grensen for å gi kur er 1,5, så det var på håret!
Drakta er selvsagt på!
Hadde litt lavt nivå av magnesium, så jeg måtte få litt tilført intravenøst. Hadde også litt dårligere nyreprøver enn tidligere, så de lurte på om jeg hadde drukket nok i det siste. Dagen før var det jo 17. mai med fokus på barna, så jeg fant ut at jeg hadde nok ikke drukket så mye dagen før. Dette kunne være nok til litt dårligere prøve sa både sykepleieren og legen, så jeg måtte passe bedre på væskeinntaket. Fikk også ekstra væske tilført. Skal bli flinkere til å drikke nok vann og satse på at prøvene er bedre neste gang.
Legen kom også med resept på en sprøyte jeg måtte ta 24 timer etter kuren. Jeg hadde time hos fastlegen dagen etter, så jeg kunne få tatt den der. Dette var en sprøyte for å booste beinmargen til å produsere flere hvite blodceller. Er visst vanlig å måtte få dette når man får cellegift. De ulike typene kurer går visst også på ulike ting. Den typen jeg får nå går hardere utover de hvite blodcellene.
Merker at jeg ikke klarer å gjenfortelle alt det medisinske så godt, men det forsvinner så fort ut av hodet. Jeg har aldri vært interessert i sånn helse/kropp/medisin greier og klarer fortsatt ikke å være det. Min erfaring tilsier også at det er like greit. Jo mindre jeg vet, jo mer klarer jeg å håndtere av det som kommer faktisk, men jeg klarer jo ikke å formidle alt sånt videre til dere som leser da. Så dere får ha meg unnskyldt på det området. :-)
Så var det å klargjøre, stikke og injesere. Deretter vente til posene ble tomme. Jeg hadde et møte på jobben kl 13 som jeg ville rekke, så sykepleieren gjorde det hun kunne for at det skulle gå så raskt som mulig. En annen sykepleier løp ned på apoteket for meg og hentet ut kvalmestillende jeg må ta i to dager etter kuren og sprøyta jeg skulle ha med til fastlegen dagen etter. Så da sparte jeg tid på det
også. Må virkelig si at jeg er fornøyd med helsepersonellet jeg har møtt så langt. De gjør det de kan
for at jeg skal ha det så bra som mulig og hjelper meg med det de kan.
Da posene ble tomme, var det å løpe ut av sykehuset og til jobb. Jeg rakk møtet, ble fem minutter
over, men det får være godkjent! :-) Må presisere at jobben på ingen måte forventet at jeg skulle komme på møtet og min sjef ba meg om å holde meg hjemme, men jeg vil leve som normalt og delta på det jeg vil. Ingen eller ingenting skal hindre meg i å gjøre det jeg har planlagt. Dessuten så er jeg jo Super Oda! :-)
Greit å ha med ipaden, så fikk jeg forberedt meg til møtet og slått ihjel tid med Candy Crush. :-)
I Drammen benytter de røde poser på utsiden for at de ikke skal få direkte sollys, men kuren har jo nesten samme farge..
Synes fortsatt det ser litt sykt ut det jeg får i årene..
Dagen etter hadde jeg fri. Var litt uggen, men slappet godt av før legetimen kl 15. Hadde med sprøyta som de på laben satte i overarmen. Sved litt, men gikk greit. Legen hadde fått beskjed om tilbakefallet mitt og lurte på hvordan det gikk. Kunne jo ikke si annet enn at det var kjipt, men samtidig så er det jo ikke noe jeg får gjort noe med. Derfor lever jeg så normalt som mulig og det gjør at jeg takler det bedre. Han lurte på om noen andre hadde gitt meg sykemelding. Da jeg sa nei, kikket han rart på meg. Jeg sa at jeg hadde hatt mammaperm 50 % og jobbet 50 % og at det hadde vært litt rot med Nav, men at jeg nå kom for å få sykemelding fordi mammapermen var over. Han sa at han selvfølgelig skulle skrive en sykemelding og begynte å taste. Jeg sa at jeg ikke ville være 100 % sykemeldt. Han sluttet å taste og kikket på meg. Jeg fortsatte med å fortelle at jeg ville jobbe 60 %
fremover samtidig med behandlingen. Han kikket litt overrasket på meg, men sa at det var opp til
meg og at jeg måtte kjenne på hva jeg orket selv. Han sa også at det var lov å komme tilbake om det ble for mye.
Jeg blir syk av å være syk (ganske logisk...) , så for meg er det best å ha en mest mulig normal hverdag. Merker også på ungene at de ikke legger merke til at jeg er syk, for jeg gjør alle de vanlige tingene som alle andre foreldre gjør.
Ja, jeg har lavere immunforsvar enn andre og skal unngå folkemengder og syke folk og sånn. Men jeg er mamma til to barnehagebarn og jeg kan ikke slutte med det eller melde meg ut av Familien as. Jeg er nøye med håndhygiene, bruker flittig antibac, unngår selvsagt mennesker jeg vet er syke og klemmer ikke så mye på andre. Jeg henter og leverer likevel i barnehagen, handler i butikken, jobber og tørker snørr og bæsj fra ungene. Sånn er det å ha unger og jeg gjør disse tingene mest for min egen del egentlig. I mitt hode så er jeg jo ikke syk, så hvorfor skal jeg ikke gjøre dette? Det er jo helt
normale, hverdagslige ting som alle gjør. Skulle jeg bli syk, så får jeg håndtere det da. Jeg gidder ikke
å leve som om jeg er syk eller ta sorgene på forskudd.
Resten av uka gikk fint. Var på jobb onsdag. Litt trøtt og litt vondt i armen jeg fikk sprøyta i, men ellers greit. Kunne visst få litt muskelverk av sprøyta, så det var nok det. Torsdag hadde jeg fri og fredag jobbet jeg igjen før langhelg. Torsdag og fredag hadde jeg vondt i nakke, skuldre og ned til midten av ryggen. Det var skikkelig stivt! Føltes som om huden var for stram og det var litt vondt å bevege seg. Det gikk heldigvis over til lørdag og var nok sprøytas skyld. Utover det, så har jeg ikke hatt noe vondt. Bivirkninger av kuren har jeg kjent svært lite til. Det jeg kan komme på er at huden kjennes lett solbrent ut de første fire-fem dagene, litt uggen de to første dagene og litt trøtt de fire-fem første dagene. Det kan jeg leve fint med, så jeg føler meg heldig som tåler denne kuren så bra. Det gjør det så mye lettere å opprettholde et normalt liv og det trenger både jeg, mannen min og ungene.
Neste kur blir 15/6 dersom alt går etter planen. Skal også ta en ct i slutten av juni som jeg får svar på
hos Radiumhospitalet i slutten av juni. Så får vi se om cellegiften har hatt noen innvirkning etter tre runder. Håper jo det, men er liksom litt skeptisk til om det virker siden jeg ikke får bivirkninger, men jeg får tenke at det bare er at den virker på de rette stedene. :-)
I dag har jeg fri fra jobb, men jeg skal en tur i barnehagen og male unger i ansiktet. Skal ansiktsmale på Miniøya til helga, så da har jeg fått lov til å øve meg litt på ungene i barnehagen. Godt er det for jeg har ikke gjort dette så mye før! Kanskje vi sees på Miniøya? :-)
Dagens tommel opp bilder. Kjenner fortsatt på at jeg bør ta et kurs i sånn duckface greie...
