Så var jeg her igjen...
Måtte møte opp for å ta blodprøver først. En sykepleier der sier jeg skal ta EKG også og sender meg litt bortover gangen etter blodprøven. Mens jeg sitter og venter på EKG, innser jeg plutselig at jeg sitter på samme venterom hvor jeg ammet Lillebror en av de siste gangene. Jeg sier det høyt til mannen min og vi ser på hverandre og får tårer i øynene.
Venter på EKG etter blodprøven og får flashbacks som fremkaller tårer i øynene.
Deretter er det opp på infusjonsavdelingen og vente. En lege henter meg og tar meg med inn på et kontor. Hun sier at blodprøvene og EKGen var bra, så hun skulle bestille kur fra apoteket.
Så var det å vente litt igjen. En sykepleier hentet meg og henviste meg til en stol hvor jeg skulle sitte og få kuren. Jeg fikk en varmeflaske til å legge oppå min venstre hånd.
Hun spurte om jeg ble kvalm forrige gang. Jeg sa at jeg ble det første kuren, men etter å ha fått andrekvalmestillende, så gikk det greit. Sykepleieren sa at hun syntes det var rart at jeg ikke hadde fått det samme nå. Jeg sa at jeg spurte om det ved forrige besøk, men at den legen sa da at det var en annen type kur denne gang og at den ikke skulle gi like mye kvalme. Sykepleieren ser forundret på meg og sier at kuren består av to deler, og at den ene er samme som sist og en er forskjellig fra sist. Hun sa at det er den som er lik som sist som fremkaller kvalme, så jeg burde få samme kvalmestillende nå også. Hun sa hun skulle gå og snakke med legen.
Hun kom raskt tilbake en pose kvalmestillende som hun skulle gi intravenøst. Jeg spurte hun hadde fått lov av legen mens jeg smilte. Hun smilte tilbake og sa at det behøvde hun ikke å spørre om, det gjorde hun som hun ville med. Det er ikke noen vits å endre på noe man vet fungerer.
Så skulle veneflonen settes inn. Jeg orket ikke å se på. Det var ikke vondt, men jeg har fått skikkelig skrekken for nåler etter jeg tok ct forrige sommer. I tillegg var det verre å se på ledningene og posene nå. Var psykisk tøffere. Et nederlag. Jeg var jo så innmari ferdig med alt dette og så er det tilbake til start og på'n igjen!
Hun satte i gang posen med kvalmestillende. Så kom hun tilbake med resept på tablettene jeg skal ta i to dager etterpå.
Dagens tommel opp
Deretter gikk det liksom sin gang. Merker ikke noe. Den ene posen tar egentlig en time, men første gang må den gå visst på to timer. Den andre tar ca en time. Så denne gangen tok selve kuren litt under tre timer tilsammen. De neste gangene vil den ta ca to. Det er deilig å slippe at det skal være så langtekkelig og måtte være en hel dag på sykehuset.
Den ene posen var helt merkelig i farge. Litt oransje-rød,neon aktig. Jeg trodde slangen var farget, men så innså jeg at det var væsken som jeg fikk i årene som faktisk var sånn!!
Ganske syk farge!
Var ferdig litt før kl 16 og tenkte at vi umulig kom til å rekke barnehagen før kl 17. For en gangs skyld hadde vi flaks! Det var faktisk ganske lite kø selv om det var midt i rushen og vi rakk barnehagen! :-)
Mannen skulle jobbe kvelden, så han dro på jobb med en gang. Jeg tenkte at blir jeg kvalm dagen etter, så er det greit å spise noe som ikke er så farlig at jeg ikke kan spise mer. Samme kveld som første kur forrige gang, så spiste jeg byggrynsgrøt. Jeg kastet opp dagen etter og den dag i dag kan jeg ikke tenke på byggrynsgrøt en gang uten å bli kvalm. Det ble derfor en tur gjennom drive-in hos Maccern. :-) Var i fin form resten av kvelden, bare litt sliten kanskje.
Dagen etter våknet jeg ca kl 07. Da gikk jeg på do og tok de tablettene jeg skulle og la meg igjen. Jeg følte meg kanskje litt uggen, men var også trøtt, så sovnet igjen ganske raskt. Våknet litt og sovnet litt og dro meg. Sto ikke opp før kl 13:30! Fikk spist litt og følte meg egentlig i ganske grei form. Mannen hadde tatt seg fri og det var bra for han skulle ha jobbet kvelden og jeg vet ikke om jeg hadde orket å stelle og legge begge ungene alene.
I dag begynte mannen tidlig, så jeg sto opp kl 06:40, stelte ungene, kjørte dem i barnehagen og dro på jobb. Der var jeg faktisk en full arbeidsdag og det gikk bra! Jeg merker ikke noe til noen bivirkninger ennå heldigvis. Er nok litt mer sliten og så kjenner jeg at hvis jeg sitter i samme stilling eller inntil noe, så svir det litt i den huden som har hatt kontakt, men da er det bare å bytte stilling. Har ingen synlige blemmer eller rød hud. So far so good! Håper bare det fortsetter sånn, for da kan jeg se for meg at jeg skal greie meg gjennom dette ganske greit. Hadde jo drakta på, så den skal på hver gang hver fall! :-)
Alt i alt går dette bra så langt. Det var imidlertid tøffere psykisk nå. Var liksom så mange minner som kom tilbake som jeg egentlig ikke vil tenke på og jeg var så innstilt på at dette var over. Men nå er det som det er og må gjøre det beste ut av det.
Hvorfor gråte når man kan le? :-)
