Det slår meg forresten at det jeg har opplevd som verst og det jeg i grunn har skrevet mest om også, er følelser og tanker og hvor vanskelig det er å ha vonde følelser og tanker. Det er dette jeg sliter mest med også og som er tøffest. Jeg tenker derfor at det burde være psykologtimer med i behandlingsopplegget også. Fra man får diagnosen så burde det kobles inn en psykolog man går jevnlig til. Jeg har selv spurt fastlegen om henvisning til psykolog og det var ikke vanskelig å få det i min situasjon, men det er en stor stein å trå over. Jeg gjorde det egentlig kun etter mas fra venner om at det er lurt og det er jeg enig, men jeg orker liksom ikke enda flere folk å begynner på nytt med og sette av tid til enda flere timer relatert til sykdommen. Rekvisisjonen ligger fortsatt hjemme, ubrukt, sammen med en del sider som er stiftet sammen. På disse arkene er det listet opp psykologer i området som tar imot rekvisisjon. Haugevis av navn på ukjente mennesker jeg ikke aner noe om. Hvem skal jeg velge? Nei, det har blitt for komplisert for meg og dermed noe jeg ikke har prioritert. Dessverre.
Uansett, tilbake til 7. februar. Jeg og mannen min dro innover til Radium med visshet om at det vi fikk vite ville endre mange ting og følelser fremover.
Legen kom på venterommet og hentet meg. Hun kjente meg ikke igjen med en gang siden jeg nå var blitt blond siden forrige gang. :-)
Vel inne på kontoret smiler legen og sier at dette ser veldig bra ut. Det er ingen endring siden i høst! Det var en lettelse og høre og det var det beste jeg hadde håpet på. Var så lettet over å ikke måtte begynne med cellegift igjen! Legen sa også at jeg ikke kan utsettes for ct hver tredje måned pga strålingen og det så hun heller ikke som nødvendig da det var uforandret siden i høst. Jeg skal til samtale og blodprøver i juni og ta en ct til høsten igjen. Hvis blodprøvene viser noe eller jeg merker noe selv kan jeg ta det tidligere.
Hun snakket også litt faglig om noe hun skulle snakke om på et møte to dager senere. Dette møte skulle jeg også delta på og dele min pasienthistorie. Dette skal jeg skrive et eget innlegg om for det var spennende og interessant. :-)
Etter timen bar det til Ullevål. Der skulle jeg ha en samtale med et par forskere bak en app som er under utvikling og hvor jeg skal delta i piloten.
Dette er en stressmestringsapp som inneholder endel fakta og informasjon om hva stress er og hvordan man kan få kontroll over stress. Den inneholder også øvelser som pusteøvelser, mindfulness og visualisering. Det er også "dagens sitat" som ofte er et sitat som får en til å tenke litt og bli inspirert av.
Det er veldig spennende å være med på denne piloten og så langt synes jeg det er en veldig bra app som jeg tror de aller fleste hadde hatt nytte av uansett hva slags situasjon man er i; sykdom eller vanlig hverdag. Den blir nå testet ut på en gruppe som har kreft eller nylig har hatt kreft, men appen er ikke rettet spesielt mot denne gruppen i ordlyd eller innhold.
Håper virkelig denne kommer ut og blir tilgjengelig for alle.
Jeg jobber fortsatt 50 % og det fungerer fortsatt veldig bra. Har også meldt meg inn i treningsstudio og begynt å trene. Puh! Kjenner at det er lenge siden sist og var stål og øm de første gangene, men kjenner også at det er godt for kroppen.
Er fortsatt blond og trives også fortsatt med det. Har det definitivt mye gøyere og det har vært en bedre start på dette året enn mange av de foregående. :-)
Får til og med håret i en hestehale nå, veldig liten, men dog! :-)
