Jeg ble sluppet av på sykehuset av mann og barn litt før kl 8 i dag. En av mine kjære kusiner fra Larvik skulle holde meg med selskap i dag, derfor ble de ikke med inn.
Så bar det til blodprøvetakingen. Var 4 foran meg i køen i dag, men det gikk radig, for det var to stykker som tok blodprøver.
Jeg skulle møte kusina mi utafor hovedinngangen kl 9, så jeg dro opp til sjette etasje da jeg var ferdig med blodprøvene kl 08:20. Denne gangen var det ei som jeg ikke har møtt før som skulle ha rommet mitt. Hun virket også like søt og hyggelig som alle andre jeg har møtt på avdelingen så langt. Hun viste meg til rommet og sa at nå var det bare å vente på blodprøvene.
Dette var dagens rom.
Dagens utsikt.
Jeg rakk å ta et par bilder og hente meg en kaffe før min kjære kusine sendte melding om at hun hadde kommet. Jeg gikk ned og hentet henne og vi skravla og koste oss med kaffe og hjemmelaget bounty og knekkebrød. Hadde det i grunn veldig hyggelig! :-)
Sykepleieren kom inn og målte blodtrykket. Det var litt høyere enn vanlig, men innafor normalen og det er jo innmari bra til å være meg. Blodtrykket tør nok ikke annet enn å oppføre seg etter forrige alvorssamtale! :-)
Vi fortsatte kaffeslaberaset vårt, da plutselig jeg ser sykepleieren og legen begge komme inn. Før de rekker å si noe så utbryter jeg: "Blodprøvene var tydeligvis ikke bra siden du kommer også." Dette kommer bare spontant ut mens jeg kikker på den kvinnelige legen. "Nei, de var dessverre ikke det.",
sier hun og går nærmere meg for å forklare. Blodplatene mine var visst på et for lavt nivå til å gi kur igjen, de var vel på 83 tror jeg og de må være på over 100 for at de skal kunne gi kur. Pokker altså! Jeg som hadde en alvorssamtale med blodplatene mine i går! Det funket ikke denne gangen gitt. Jeg liker særdeles dårlig å ha ulydige kroppsdeler (kan man kalle blodplater for det egentlig? Vel, i mangel av et annet ord, så blir det det nå hvert fall. ), så det blir nok et skikkelig oppvaskmøte i kveld for å få kustus på dem også. :-)
Blodprosenten var visst også litt lav, men ikke så veldig at det var snakk om blodoverføring nå, men at det bør vurderes om det blir lavere. Var på 10, 3 eller noe sånt. Legen spurte om jeg hadde merket noe til den lave blodprosenten. Jeg svarte at jeg merket at jeg blir litt svimmel hvis jeg sitter en liten stund på huk og hjelper ungene med noe eller noe sånt og reiser meg ganske fort opp igjen. "Men det gjør jo også mannen min da.", legger jeg til. Legen og sykepleieren ler litt før legen bekreftet at det var et tegn og symptom. Hun lurte på også om jeg hadde vært mye andpusten i det siste. Jeg svarte nei, for jeg kunne ikke huske det sånn umiddelbart. Med en gang jeg hadde svart så tenkte jeg at jeg har vel strengt talt ikke gjort så mye for å bli litt andpusten heller. Legen kunne fortelle at det også var et
symptom som kunne komme av lav blodprosenten, slik at jeg var obs på det. Magnesiumnivået mitt var nå normalt, så det jeg tar av tilskudd hjelper tydeligvis. Så fikk jeg beskjed om å møte opp til mandagen igjen og satse på at det går bedre da. Deretter var det bare å pakke sammen og gå.
Kusina mi og jeg bestemte oss for å ta en tur til byen. Vi shoppet og spiste litt og det er utrolig hvordan shopping hjelper mot alt! Kjente at jeg ble mindre og mindre lei meg for hver ting jeg kjøpte. Kom hjem rimelig happy for å si det sånn! :-)
Vel, jeg er egentlig ikke så lei meg og skuffet. Jeg har jo opplevd dette en gang før, slik at jeg var litt forberedt på det. I tillegg så jeg endel blåmerker på kroppen i går og når man har lite blodplater så får man lett blåmerker. Så sjokkert ble jeg ikke.
Noe godt kom jo ut av dagen hvert fall da. Jeg fikk vært litt sammen med min flotte, snille og nydelige kusine som jeg dessverre ikke ser så ofte som jeg skulle ønske. Hun er så grei at hun stiller opp neste uke også! Jeg fikk i tillegg ny neglelakk og håndkrem av henne. Det er jo klart at man knytter sterkere familiebånd da! :-)
I tillegg fikk jeg jo en unnskyldning å bruke for den dårlige formen min. Når jeg blir andpusten fremover ved lette fysiske anstrengelser fordi jeg er ræva trent og har ikke-eksisterende kondis, kan jeg bare sukke litt og si at det er kjipt man blir så andpusten av å ha så lav blodprosent. Genialt! :-)
Selv om jeg ikke er veldig lei meg, så må jeg avslutte med et brette-leppe bilde. Det er sånn lillebror gjør når han ikke får viljen sin for tiden og jeg fikk jo ikke viljen min i dag. Jeg ville så gjerne bli ferdig med dritten i dag, men da blir jeg hvert fall det til mandag! Sist gang dette skjedde så gikk jo blodplatene opp med 100 på ei uke. Da gikk jeg jo mye i trapper da, så jeg får gjøre dets også tror jeg. Bare si i fra om noen der ute har mange trapper eller ei lang trapp hjemme jeg kan låne eller vet om hvor eventuelt dette kan være. :-) Må gå litt rolig da. På grunn av den lave blodprosenten selvfølgelig! ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar