Sider

fredag 13. mars 2015

På tide å bli super-OdaPoda igjen


Sorry, men grøsser når jeg ser Radiumhospitalet.

I går var jeg til samtale sammen med mannen min på Radiumhospitalet på bakgrunn av funn på ct. Det var ingen hyggelig samtale.
Det er observert flere små områder med forandringer på bukhinna. Dette gjør at legene mistenker tilbakefall. Jeg spurte om det var mulig at det kunne være noe annet, men det var visst liten sjanse for det.
I tillegg sa legen jeg snakket med (har ikke møtt henne før) at den ene blodprøven var på 150. Jeg ble helt satt ut for det siste jeg hørte var at den var på 6. Jeg spurte om det kunne være riktig og hun sa at det var det den siste prøven viste.
Datoer går litt i surr for meg for tiden og jeg husker ikke når jeg var hvor og hva jeg gjorde den og den datoen når det gjelder prøver og undersøkelser. Jeg kjente at jeg ble satt ut og skikkelig redd. Da måtte jo verdien ha steget enormt på kort tid eller så hadde jeg blitt feilinformert tidligere. Jeg tenkte nesten bare på dette og dette kvernet rundt i hodet resten av samtalen.

Legen begynte å snakke om at de skulle ta en biopsi for å være 100 % sikker, men at steget videre er ny cellegiftbehandling. De vurderte om de skulle kjøre samme som sist eller forsøke en ny type på den ene delen av kuren. Hun skulle sende en henvisning for biopsi og ultralyd med beskjed om at jeg skulle ha time innen en uke. Så var samtalen ferdig.

Deretter tok sykepleieren, som hentet oss på venterommet og var der under hele samtalen, oss med på et annet lite rom. Hun lurte på hva vi tenkte og om vi trengte henvisning til sykepleiere med spesialisering innen psykologi, samtaler med barn, sosionom og sexolog.
Jeg klarte ikke å få med meg alt hun sa for jeg tenkte bare på blodprøven som jeg ikke forsto noe av. Det gjorde mannen min også. Så begynte vi å huske datoer og hendelser og sa til sykepleieren at det må være noe som ikke stemmer. Hun logget seg inn på systemet og sjekket og fant ut at legen hadde sett på prøver fra februar i fjor, altså 2014...

Jeg er litt forundret over at jeg virkelig måtte inn til Radiumhospitalet bare for dette. Kunne de ikke ha bestilt biopsi til denne dagen? Istedet må jeg vente unødig på innkallelse til det også.

Noe annet som jeg er forundret over er at en lege ikke vet hvilket år det er. Ikke for å være frekk, men det er greit å dobbeltsjekke dette når man skal si sånt, spesielt når pasienten stiller spørsmålstegn ved det. Det er ikke verdier på magnesium som man kan ta en pille for liksom.

Var selvfølgelig nedfor i går. Jeg dro på håndballtrening og det var veldig deilig. Der må jeg fokusere og kan ikke være inne i mitt eget hode og når det er så mye kaos der inne er det greit å få en pause. :-)

Denne helgen skal jeg drikke, grine, skrike, banne og bare få ut all gørra. Så skal jeg få på meg trikoten og bli super-OdaPoda igjen. :-)

Ta en skål med meg i helgen, godtfolk! Jeg er heldig som har de flotte kollegaene jeg har. De har kjøpt inn partyhatter, polvarer, snacks og Hello Kitty kopper og tatt på seg ansvaret for å feste med meg i kveld.
SKÅL!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar