PET scan

På tirsdag var jeg på PET scan på Radiumhospitalet. Har aldri prøvd det før, men nå kan jeg krysse av det også på lista. Tror jeg har vært borti det meste av scanningsmetoder nå.

Jeg hadde time kl 08:00 på morgenen. Det er jo rush innover mot Oslo rundt den tida og vi måtte derfor reise før barnehagen åpnet. Vi skulle i tillegg få en elektriker på tirsdag morgen, så mannen min ble hjemme. Jeg sov derfor hos min søster, slik hun kjørte meg til Radium. Det var litt kø, men vi rakk det. Var i skranken kl 07:55. :-)

Ventet i en sofa på gangen

Ble ropt opp og tatt med inn på et rom. Jeg hadde en forestilling om at jeg skulle drikke noe. Ble derfor litt overrasket da jeg fikk beskjed om at det skulle settes veneflon. I denne skulle jeg få injesert radioaktiv væske. Først ble veneflonen satt. Deretter ble jeg ført til et mørkt rom med beskjed om å legge meg i en seng. Etter noen minutter kom sykepleieren og injeserte den radioaktive væsken. Så skulle jeg ligge i ro i en time før undersøkelsen kunne gjennomføres.
Jeg merket ikke noe til væsken jeg fikk. Ble ikke varm slik som med kontrasvæske jeg får når jeg tar CT. Ble ikke kvalm, svimmel eller noe sånt heller.

Her sjekkes det hvilken åre som er best egnet

Selv etter så sykt mange ganger jeg har blitt stukket nå, så har jeg fortsatt sprøyteskrekk. Blir liksom aldri vant til det. Ikke det at jeg blir dårlig eller noe, men klarer bare ikke å se på.

Var rimelig trøtt, så jeg slappet godt av i sengen. Sovnet ikke helt, men timen gikk ganske raskt synes jeg. Da en time var gått, kom sykepleieren tilbake og tok ut veneflonen. Etter det ble jeg tatt med inn hvor maskinen var. Hun spurte om jeg hadde bh på, men rutinert som jeg er så hadde jeg sports bh uten spiler. Man kan nemlig ikke ha noe av metall på seg, være seg metallknapper, spiler etc. Fikk så beskjed om å legge meg ned. Denne maskinen hadde en mye smalere benk enn CT maskinen jeg har tatt undersøkelser på tidligere. Skulle også ligge med hodet først inn mot maskinen og det var også annerledes enn jeg har gjort før. Armene skulle være over hodet.

Jeg spurte om det er samme maskin som tar ct bilder, for den så veldig lik ut. Sykepleieren sa at denne maskinen hadde to ringer, en for CT og en for PET. Regner da med at man kan ta begge deler med denne maskinen. Jeg fant litt info på nettsiden til Kreftforeningen om hva PET står for og det tekniske rundt det og der står det blant annet:

"PET/CT er en av de fremste og mest avanserte billedundersøkelsene som finnes.

Apparatene som brukes er en kombinasjon av PET- og CT-skannere (positron-emisjonstomografi/computertomografi). Bilder fra PET-skanning vil avsløre aktivitetsnivå i cellene. Kreftceller er mer aktive enn andre celler, derfor kan PET-scanning skille ut kreftceller.
Bilder fra CT-skanning viser mer hvor i kroppen svulstvev (eller annet vev) befinner seg, samt omfanget. I det kombinerte apparatet skjer det en automatisk bildesammensmelting mellom PET- og CT-bildene.

Før PET/CT-undersøkelsen blir det sprøytet et radioaktivt stoff i blodårene, vanligvis en radioaktiv variant av druesukker. Det tar omtrent 45 minutter for dette stoffet og fordele seg i kroppen før selve undersøkelsen da kan starte."

Jeg ble ført sakte gjennom maskinen og deretter veldig sakte tilbake. Det var nok da bildene ble tatt- Undersøkelsen tok nok rundt en halvtime. Det var ikke vondt og føltes ikke så mye annerledes enn en CT i grunn. Bortsett fra at det var litt mer lyd kanskje. Det kan jo også være fordi undersøkelsen varte lenger, slik at jeg ble mer oppmerksom på den. Om jeg skal prøve å beskrive lyden, så var det som om man står nærme en kjøkkenmaskin med en bolledeig oppi som går på fullt. Man hører at det er noe som går rundt og rundt, men det er ikke den type støy som med en MR maskin. Behøvde ikke hørselsvern, men det var litt deilig når jeg var ferdig. Akkurat som når bolledeigen er ferdig og man kan skru av kjøkkenmaskinen. :-)

Armene mine ble satt sammen med et slags belte med borrelås slik at ikke armene skulle dette ut av posisjon.

Søsteren min var paparazzi og tok bilder underveis. De kikket litt rart på henne, men sa ingenting. Senere fortalte søsteren min meg at døren til rommet hvor de får bildene fra maskinen opp på skjermer hadde stått åpen. Hun hadde tatt et bilde inn mot rommet. Hadde ikke fått med bildene på skjermene, men et hjørne av en skjerm. Da hadde de kommet ut og sagt at dette kunne hun ikke og at hun måtte slette bildet med en gang. Hun måtte gjøre det mens de så på at hun gjorde det. Så det var tydeligvis ikke populært.

Her inne var jeg og til høyre for døren var det en dør inn til et rom hvor det satt et par stykker og så på bildene som dukket opp på skjermene.

Jeg var ferdig rundt kl 10. Fikk beskjed om å ikke være i nærheten av barn eller gravide seks timer fra kl 08:30. da væsken ble injesert. Altså frem til kl 14:30. Væsken går heldigvis såpass kjapt ut av kroppen.

Så er det å vente på resultatet. Fikk beskjed da jeg var på Radium sist at jeg ville få det på timen 23. november. Jeg synes det er lenge å vente. Er jo litt nysgjerrig kan man si. Kommer nok til å ringe etter et par uker for å høre, men da får jeg vel bare beskjed om at de ikke kan opplyse om det på telefon. Vel, skader ikke å prøve.
Hva som skjer videre avhenger av resultatet av denne undersøkelsen.
I verste fall har jeg fremdeles levende kreftceller litt rundt omkring og ikke bare den ene klumpen. Da blir det mest sannsynlig å fortsette behandlingen jeg får nå frem til jan/feb, da jeg har store sjanser for å være med i et forskningsprosjekt. Må jeg, så må jeg, men jeg vil gjerne slippe. Begynner å klø på albue, håndledd og knær. Har også fått lilla striper på neglene. Dette er visst vanlig bieffekt av cellegiften og blir ikke bedre så lenge jeg får den. Det kan bli luftbobler under dem også og sykepleieren sa at hun hadde hatt en pasient som hadde mistet en negl pga dette. Et tips var å ta på svart neglelakk. Dette for at neglene ikke skal bli eksponert for lys. Så nå har jeg kjøpt meg ny neglelakk. Passer jo bra at det er Halloween snart. Eller så får jeg bare gå for en goth-look en periode. :-)

Her er neglene mine. Synes kanskje ikke så godt på bildet, men det er en mørkerød/lilla stripe nesten på midten av hver eneste negl. Fingertuppene er også veldig ømme, slik at å ta tak i tightsen å dra oppover med fingertuppene er faktisk ganske vondt.

Det hadde bare vært verdens beste julegave dersom bildene viser at det ikke er levende kreftceller igjen og jeg bare kan ta en liten kikhullsoperasjon. Det hadde vært en perfekt slutt på nok et slitsomt år med ekstreme berg og dalbaner og en fantastisk start på et nytt år!
Jeg får bare ta det jeg får og gjøre det beste ut av det. Begynner å bli god på det nå. :-)