Endelig kan jeg legge møkkaåret 2014 bak meg og aldri skal jeg se meg tilbake!
Har ikke skrevet på en stund nå, men jeg har hatt litt behov for å legge alt litt fra meg og bare være tilbake i A4 igjen og være en mamma for ungene igjen. En mamma som ikke er syk.
I oktober hadde jeg min første etterkontroll, den andre hadde jeg for et par uker siden, men de skal jeg skrive litt mer om i et eget innlegg.
I november hadde jeg mitt første frisørbesøk etter at håret begynte å komme tilbake og det var faktisk stor stas! Slo til med barbert mønster i nakken og lilla tupper. Måtte ta av litt når jeg endelig hadde grunn til å dra til frisøren igjen. :-)
Stas med sveis igjen og følte for å gjøre noe litt crazy da jeg endelig var hos frisøren igjen. :-)
Ellers så var det en jul med hyggelig fokus, men travel som for de fleste andre. Er med i FAU i barnehagen som fører med seg kakesalg og juletrefest. Setter utrolig pris på at det er slike ting som er "stressende" og "problematiske".
I januar begynte jeg å jobbe igjen. 20 % og 80 % fødselspermisjon. Etter tre uker kjente jeg at dette fikser jeg rett og slett ikke. Jeg orker ikke å jobbe så lite! Rekker jo ikke å begynne før jeg må avslutte og ikke får jeg fulgt opp ting slik jeg liker, så for meg er det stressende å bare jobbe 20 % faktisk. Ettersom jeg har graderte foreldrepenger, som det heter, må jeg søke NAV på nytt og få et nytt vedtak om graderte foreldrepenger for å kunne jobbe mer. Litt mye styr, men for meg er det verdt det, for det å begynne å jobbe igjen er liksom siste steget før jeg har et normalt liv igjen. Tar sikte på å jobbe 50 % resten av permisjonen og så håper jeg å kunne være i full jobb igjen til høsten. Vil ikke gå på en smell selv om jeg føler meg fin, så tar det gradvis.
Jeg er heldig som ikke føler noen bivirkninger av nevneverdig sort. Følelsene i fingertuppene og tærne er ikke helt som før ennå, men bortsett fra det føles kroppen bra. Hekseklumpene er borte fra kroppen, men de har etterlatt et avtrykk i hodet mitt. Ikke fysisk, men psykisk. Håper at de også vil svinne hen til slutt, men kjenner at jeg nok aldri vil bli som før. Jeg har aldri vært en person som bekymrer meg og tenker på sykdom. Ikke har jeg tatt på meg selv (ha, ha, ikke tenk koffert nå) og "lett" etter abnormaliteter. Nå saumfarer jeg kroppen min hver gang jeg dusjer og får dunderen dersom jeg kjenner ting jeg ikke har kjent før. Det kan være helt normale ting og ting som skal være der og som alle har, men fordi jeg aldri har gjort dette før, begynner tankene å vandre og jeg lurer på om det er noe galt. Av den grunn har overlegen jeg går til sjekket både kviser og halebein! :-)
Dette høres sykt og paranoid ut, jeg vet, men har man ikke vært der hvor jeg har vært, så er det vanskelig å forstå. Forsto ikke slike tanker selv før, men må innse at dette er noe jeg må jobbe med meg selv med en god stund fremover. Har heldigvis en overlege som tar meg på alvor og som mener at slike tanker er helt normale. Tankens makt er ikke til å kimse av! Nå må jeg bare finne noe annet som kan lage sterkere avtrykk, slik at hekseklumpene kan slippe helt taket for alltid. Da er barna virkelig en stor hjelp! :-) Opplevelser med familie, gode venner og kolleger hjelper også.
Var heldig å få være med på en jenterhelg til Norefjell for et par helger siden og det var godt.
Nydelig vær og natur på Norefjell
Det er også godt å være i jobb igjen med fantastiske kolleger og fokus og tanker på det virkelige liv.
Back to work og lykkelig for det. Håret vokser vilt og uhemmet og jeg føler meg som et lykketroll for tida. Klager ikke da!
Det er når livet plutselig går ut av boksen at man innser at den boksen ikke er så gæern likevel. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar