Femte behandling

På tirsdag hadde jeg min femte behandling og det er deilig å kunne si at det faktisk er nest siste! :-)

Jeg ble kjørt til sykehuset av min mann og barna. Da jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre selv for å få opp blodplatene i forrige uke, så fikk jeg et tips. Sykepleieren sa at hun hadde fått tips av de på laben om å gå i trapper og gjerne ta trappene på vei til blodprøvene. Derfor løp jeg trappene i fire etasjer og tenkte at dette burde jeg gjøre mer av da jeg ble litt sliten. :-)
Jeg var utenfor døren til øyeblikkelig hjelp blodprøvene et par minutter over åtte. Jeg ble litt forundret for det var faktisk ingen andre enn meg utenfor og ventet. Jeg trakk en kølapp og satte meg ned på en stol, men kikket litt nervøst rundt meg for å se om det sto noe informasjon om at det var stengt i dag eller flyttet eller noe sånt. Plutselig kom det en mann ut av rommet hvor de tar blodprøver som tydeligvis hadde fått tatt en blodprøve. Ikke lenge etterpå kom det en sykepleier ut av døra og det var min tur.

Så dro jeg opp til sjette etasje. Jeg ble møtt av samme sykepleier som jeg hadde forrige uke, da jeg ikke kunne ta kuren likevel. Jeg fortalte om trappeløpingen min og at jeg hadde gått Stockholm rundt helga før og løpt i alle trappene jeg kom over der også. Hun lo og vi ble enige om at dersom blodplatene ikke hadde tatt seg opp, så var det hvert fall ikke min skyld! :-)
Sykepleieren sa at jeg skulle på et tomannsrom fordi det var jeg og en annen pasient som skulle bruke ishetta. Jeg sa da til henne at jeg ikke tror det er noe poeng med ishette lenger. Jeg har fått skikkelig Gollum sveis med svært lite igjen på toppen og bare noen fjoner som henger ned. Jeg tok av meg lua og viste det til sykepleieren og hun var enig. Da fikk jeg et enerom istedet og ble vist inn til det. Så var det bare å vente på resultatene av blodprøvene. Jeg hentet meg et par knekkebrød, appelsinjuice og kaffe. Satte meg i sengen og leste nyheter på ipaden, men jeg klarte ikke helt å få med meg det som sto. Jeg var litt nervøs og spent på om jeg kunne få kuren eller om jeg måtte ha nok en utsettelse.

Dagens rom.

Plutselig kommer sykepleieren inn med to tomler opp og forteller at blodplatene har gåttvopp med 100 på ei uke! Yes! Da slipper jeg enda en utsettelse og all løpingen i trapper er ikke forvjeves. :-)
Da var det bare å dra frem varmeflaske for å gjøre klar handa for veneflon og bestille og vente på stæsjet fra apoteket. I mellomtiden sendte jeg meldinger til venner og familie og fortalte den gode nyheten.

Dagens veneflon

Dagens dop :-)

Storesøster og mannen min kom ca kl 12. Lillebror var hos mamma. Storesøster spurte litt om hva ting var og om det var vondt. Jeg tror det var godt for henne å se at det ikke var skummelt eller at jeg hadde det vondt. Ofte er jo fantasien til barn mer skremmende enn virkeligheten, så jeg tror det var bra. Jeg skulle være ferdig ca kl 14, så mannen min og storesøster skulle være hos meg til det. Det ble litt kjedelig etter hvert, så hun fikk spille litt på nettbrettet sitt.

Alt gikk egentlig veldig smooth og så var enda en gang gjennomført. Nå er det bare en gang igjen!

Dagens utvalg av selfies. :-)

Dagen etter så bar det til jobben og en sammenkomst med de flotte jentene jeg jobber sammen med. Jeg ble virkelig tatt på senga for plutselig kom de med en stor pakke til meg. Jeg leste kortet og kjente at jeg ble veldig rørt. Da jeg åpnet pakken ble jeg enda mer rørt, for det var en ramme som jeg har ønsket meg og siklet på lenge. Tenk at de husket det! Jeg er heldig som har slike personer rundt meg i en fase som det jeg er i. Det er så utrolig viktig og jeg har både familie og venner å støtte meg til. Samtidig så hadde ikke det vært like lett å være støttende for de rundt meg om jeg hadde lukket meg inne og ikke ville ha snakket om dette. Man må gi og ta uansett situasjon faktisk. :-)

Jeg ELSKER ramma mi og den skal virkelig fylles med flotte minner i fremtiden, slik venninnene mine skrev i kortet. Minner uten sykdom, men med hår. :-)