Første cellegiftbehandling

Mandag 24/2 fikk jeg min første cellegiftbehandling på Radiumhospitalet. Følte meg egentlig klar og ikke nervøs. Ble som vanlig møtt av en hyggelig sykepleier.

Det må jeg bare få sagt; utrolige nydelige mennesker som jobber på Radiumhospitalet! Alle jeg har hatt med å gjøre har vært fantastiske og selv om jeg skulle vært hele opplevelsen foruten, så har de hvert fall gjort at jeg har følt meg ivaretatt, hørt og sett oppi alt dette.

Fikk først en varmeflaske på hendene for da er det visst lettere å sette veneflon. Er ikke glad i sette det akkurat, så det var faktisk det jeg gruet meg mest til. Det hadde jeg ingen grunn til! Tydelig at de er mer drevne der enn på føden for jeg merket nesten ikke at hun satte den inn en gang.
Deretter fikk jeg en ishette på hodet. Hadde fått info på forhånd om at dette kunne fungere for noen med tanke på hårtap og bestilte at jeg ville prøve dette. Det er jo bare hår og det vokser jo ut igjen, men hvis jeg kan unngå å miste det, så vil jeg jo prøve. Ser liksom ikke for meg at jeg kommer til å kle å være skallet og jeg tror også at jeg vil se sykere ut og dermed også kanskje føle meg sykere. Så for meg på forhånd at en ishette ville være kald, men at den faktisk var på minus fire og en halv grad visste jeg ikke! Klarte lett å holde hodet kaldt for å si det sånn! :-)

Jeg skal visst ha to kurer. Den første tar ca tre og en halv time og den siste tar en halv time og så må man skylle mellom, så rundt fire og en halv time måtte jeg regne med å være der.
Første kur ble begynt og ble injesert på halv speed først. Blodtrykket mitt ble målt underveis og det var litt høyt. Så satte de på full speed og da gikk blodtrykket enda høyere opp og sykepleieren måtte gå og konsultere en lege. Det ble bestemt at det måtte settes ned til halv speed igjen og så sjekkes. Blodtrykket gikk litt ned igjen og stabiliserte seg, men var litt høyt. De ville ikke øke igjen og dermed måtte jeg få hele kuren på halv speed og dermed også bruke dobbelt så lang tid!
Dette resultere også i at ishetta måtte sitte på i åtte timer. Sykepleieren måtte faktisk børste is av håret mitt da hun tok av hetta! :-)
Ellers hadde jeg ikke noen reaksjoner på kuren og følte meg ikke noe uvel der og da. Var selvsagt kjedelig å være der i så mange timer, men det gikk greit og jeg merket ikke noe til det høye blodtrykket selv. Det var nok sånn min kropp reagerte på cellegiften.
Mannen min varde og holdt meg med selskap da og de hadde faktisk nettbrett på avdelingen som vi fikk låne, så litt tid ble slått ihjel med dem også.
Var ferdig kl 18 og da var det å få hentet begge ungene som var plassert hos hvert sitt sett med besteforeldre. Var ikke hjemme før nærmere 20:30, så sliten etter en lang dag. Merket at jeg var litt løs i magen før jeg la meg, men bortsett fra det så kunne jeg ikke merke at kroppen reagerte på cellegiften. Sovnet raskt og hadde satt frem en bøtte ved senga i tilfelle jeg ville trenge den. Det er umulig å vite på forhånd, så dagene fremover ville vise hvordan akkurat jeg ville takle giften kroppen min var tilført.