Jeg har to typer kvalmestillende tabletter. Den ene skulle jeg ta en tablett om morgenen og en om kvelden de to første dagene etter kuren (Prednisolon) og den andre typen kunne jeg ta to av ved behov, men ikke mer enn fire ganger om dagen.(Afipran)
Tenkte at det er jo for tidlig til at jeg kan ta den jeg skal ta om morgenen og de andre skal jeg vel ta først etter jeg har tatt den andre. Det ble til at jeg ikke tok noen tabletter midt på natta og det tror jeg var dumt.
Våknet vel rundt kl ni igjen og da er jeg glad jeg var føre var og hadde satt en bøtte ved siden av senga. Det ble en tur nedi bøtta, men det ble ikke like voldsomt som når jeg har omgangssyke. Middagen fra dagen før fikk være igjen og det kom egentlig bare vann. Rimelig glad for det, for med mitt operasjonssår som strekker seg fra puppene og ned til tissen, så følte jeg meg ikke klar for å bruke mye tid oppi bøtta. Jeg snudde meg raskt mot mitt lille apotek på nattbordet hvor pilleboksene sto på rekke og rad. Kastet meg over boksen med Prednisolon og fikk hivd en tablett i munnen. Det paradoksale her er at de tablettene smaker så innmari vondt at friske mennesker kan bli kvalme av disse. De burde heller bli kalt kvalmefremkallende i grunn.
Seriøst, hva er greia med å lage kvalmestillende som smaker så vondt at når man trenger dem er det omtrent umulig å holde på dem? Ny kampsak begynner å forme seg i hodet merker jeg... :-)
Vel, det gikk som det måtte; pilla kom like fort ut som inn. Scenarier om sprukket operasjonssår og tarmer som bare tyter ut av det begynte å poppe opp og jeg kastet i meg to Afipran. De smaker heldigvis ikke noe og de hjalp veldig fort. Jeg gikk fra å være sykt kvalm til å være uggen og det var deilig.
Skal jeg forsøke å sammenligne det med noe, så må det være å være skikkelig fyllesyk. Man kaster opp litt og bruker egentlig hele dagen på å ligge mer eller mindre i fosterstilling i senga mens man er uggen og ute av stand til å forholde seg til resten av verden. For svimmel og fjern til å lese eller se på tv også. Måtte få mannen min til å ta opp Grey's. Når du føler deg for dårlig til nå se på Grey's til og med, da er det rimelig heavy! :-)
Kastet ikke opp noe mer den dagen og har faktisk ikke gjort det siden heller. Jeg var flink og fikk stappet i meg mat selv om jeg var uggen. Var ikke akkurat fysen på de sunne tingene (ref fyllesyk) så det gikk i ristet brød med syltetøy, pizza, salte kjeks og knekkebrød med skinkeost. Men som jeg leste på kreftforeningens nettsider, så er det viktigste AT jeg spiser enn akkurat hva når jeg er uggen. Tror det reddet meg fra å bli noe dårligere, det at jeg faktisk fikk trøkt i meg noe.
Resten av uka var jeg uggen og måtte ta afripran en til to ganger om dagen, men det gikk greit og fra torsdagen så oppholdt jeg meg også nede i stua og fikk sett ungene. Fireåringen holdt show med dans og trylling for meg, jeg leste bøker for henne og vi så på barne tv sammen. Ikke så veldig action, men jeg fikk hvert fall tid med henne og vært sammen med henne det jeg orket.
Den ene kvelden vi ser på barne tv sammen, så sitter hun tett inntil meg i sofaen og lener hodet mot den ene siden av magen min og så sier hun: " Å mamma, å sitte sånn inntil deg og kose er det beste jeg vet!"
Kjente en liten tåre som trillet da, men det var en god tåre. En tåre som minnet meg på at det er de nære, dagligdagse ting som teller i det store og det hele og at selv om jeg ikke kan delta slik jeg vil for tida, så kan jeg likevel være en god mor og skape gode minner i en tid hvor man tenker at det egentlig ikke er mulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar