Mandag 17/3 var det på'n igjen inn til Radiumhospitalet for ny dose gift. Denne gangen ble min storesøster med og dette innlegget er derfor fullt av bilder, da hun gikk crazy med mobilen min. :-)
Var spent på om blodtrykket mitt ville gå i været denne gangen også og derfor ta kuren på halv speed som igjen fører til at det tar dobbelt så lang tid. Var hos fastlegen min uka etter forrige behandling for å sjekke blodtrykket mitt og da var det normalt. Det var betryggende å vite at jeg ikke går rundt med høyt blodtrykk, men samtidig så viser jo det at det er måten jeg reagerer på kuren på og da tenker jo jeg at jeg er hun som må ta alle kurene på halv speed.
Etter å ha tatt blodprøver og vært innom en lege som sa at de var fine, var det inn på rommet og starte moroa. Betryggende at samme sykepleier som jeg hadde sist møtte meg.
Jeg klarer ikke å se på når noen skal stikke meg, så jeg snudde meg som vanlig når sykepleieren skulle sette veneflonen. Min storesøster er ikke like følsom på sånne ting som meg, så hun knipset i vei. :-)
Og der var veneflonen på plass.
Viktig å ha en positiv innstilling! :-)
Jeg fortalte sykepleieren at jeg for tre dager siden hadde begynt å miste håret og lurte på om det var noe poeng i å benytte ishette denne gangen da. Hun mente at om jeg ikke hadde brukt ishetta sist, så
hadde jeg ikke hatt noe hår i det hele tatt og syntes jeg burde forsøke denne gangen også. Som sagt, så gjort. Jeg fikk først en tynn, rosa hette, eller hva jeg skal kalle det, på hodet. Deretter ble den som er på bildet over plassert. Det er i den kulden kommer og det ser og virker som om den er lagd av gummi eller lignende materiale. Til sist ble det tredd en slags lue på utsiden som skulle holde alt på plass og var derfor ganske stram på hodet og ble også festet med ren under haka mi.
Og der var alt på plass og koblet til maskinen. Den må ha vært på en halvtime før kuren kan starte. Det er visst den første kuren, som heter Paclitaxel, som gjør at man mister håret. I følge sykepleieren så er den visst en av de kraftigste når det gjelder det å miste håret.
Dette er maskinen som ishetta er koblet til. Jeg hadde faktisk -4,9 grader på hodet!
Den andre kuren, som heter Karboplatin, er visst den som gjør at man blir kvalm. Jeg fortalte sykepleieren om hvordan jeg hadde hatt det dagene etter forrige behandling. Sa at jeg hadde vært fyllesyk en uke. "Fyllesyk en uke?" sa sykepleieren med en rynke i panna og sa hun skulle snakke med legen og gikk ut. Jeg ble plutselig litt i tvil om hun forsto at det var en sammenligning eller om hun trodde jeg hadde drukket hele uka. Hun kjente meg jo litt fra før og visste jo hvordan jeg spøkte, men kanskje det ble en misforståelse nå?
Da hun kom tilbake hadde jeg et behov for å understreke at jeg faktisk ikke var fyllesyk, men bare at det var sånn det føltes. Hun hadde heldigvis skjønt det, men hun syntes at det var for galt at jeg skulle ha det sånn en hel uke. Jeg synes egentlig at det gikk greit og hadde nesten forventet at det skulle være verre. Sykepleieren sier at jeg som har to små barn og greier skal ikke behøve å måtte være så kvalm. Hvert fall ikke når det finnes andre typer kvalmestillende man kan prøve. Det er visst ikke vanlig å forsøke andre typer så raskt, men hun syntes jeg skulle få kunne ha kvalitetstid med barna i så mange dager som mulig, så hun ordnet opp. :-)
Jeg skulle derfor få en pose med noe kvalmestillende intravenøst og så skulle jeg få noen andre tabletter jeg skulle ta i to dager etterpå istedet for de som jeg synes smaker så vondt. Det var jo helt greit for meg og de andre tablettene var i tillegg i sånn gelatinkapsel, så de smaker jo ingenting.
Før noe ble ført inn i årene, så skulle blodtrykket måles. Det var allerede høyere enn normalt, så dette så ut til å bli deja vu fra sist. Det var på 142/96. Veldig rart. Jeg følte meg ikke stresset og oppjaget heller og det var jo normalt hos fastlegen. Infusjonen ble satt i gang på full speed, så skulle sykepleieren måle trykket igjen etter en halvtime. Mens hun satte i gang kom legen innom og begge de to mente at det kunne faktisk være at jeg fikk forhøyet blodtrykk av de kvalmestillende tablettene jeg må ta seks av kvelden før og seks samme morgen som jeg skal ha behandling.
Etter en halvtime hadde trykket litt til 149/99. Sykepleieren ville la det gå ti minutter til før hun konsulterte legen. Etter ti minutter hadde trykket økt til 164/102. Hun gikk da til legen for å høre hva de skulle gjøre og jeg ble litt irritert inni meg og begynte å skjønne hvor dette bar. Da hun kom tilbake så sa hun at det ikke er farlig å ha litt høyt trykk en periode, men at de selvsagt har en grense. Kom jeg opp i 180, så måtte de gå ned i hastighet og det fikk bare ta den tiden det tar for det var viktig at jeg fikk kuren. Etter nye ti minutter hadde trykket faktisk gått litt ned til 163/99. Et kvarter senere ble det målt igjen, men da var det plutselig opp i 171/101. Grensa begynte farlig å nærme seg og jeg merket at jeg ble mitt frustrert. "Ditt forbanna blodtrykk, se til helvete å pell deg ned! Jeg gidder faen ikke å sitte her i like mange timer som sist" kjeftet jeg inni meg. Etter tjue minutter hadde faktisk trykket gått litt ned til 166/96. Jøss?! Funka det? Har jeg virkelig så kustus på kroppen min eller er den bare så redd for meg at den ikke tør annet enn å lystre? For tilfeldig kan det vel umulig være! :-) Ja, ja, uansett så tok jeg en runde med kjeft til blodtrykket inni meg. Trykket ble målt etter tretttifem minutter igjen og da var det faktisk helt nede i 140/92! Jippi! Jeg kunne ta kuren på full speed! Da den første kuren var ferdig, så var trykket faktisk lavere enn da jeg kom, 137/94. Så var det bare den siste kuren igjen, men den tar bare en halvtime. Ishetta må sitte på i en og en halv time etter at den første kuren er ferdig, så jeg må vente en times tid med den på etter at selve infusjonen er ferdig.
Det var ikke noe is på hodet denne gangen. Sikkert fordi jeg "bare" satt med den i fem timer denne gangen. :-) Det var imidlertid is på den ene hetta.
Det hvite rundt kanten er faktisk is!
Så kunne jeg faktisk dra hjem til "vanlig" tid, men det hadde vært en lang dag likevel. Jeg måtte være på Radiumhospitalet kl 08:00, så avreise ble kl 06:40 pga rushen. Vi var fremme kl 07:50. 15:30 kunne jeg reise meg og gå, så det ble en arbeidsdag ut av det. Gud, hvor deilig det var å komme ut i frisk luft og se den deilige vårsolen!
Siden blodtrykket mitt holdt seg stabilt og til og med gikk såpass mye ned, så skal jeg ta de neste behandlingene på mitt lokalsykehus, som er Drammen. Blir "spennende" å se hvordan det blir. Er jo greit med litt miljøforandringer når man må sitte å glo så lenge på ett sted. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar