Så begynte håret å falle av...

Etter å ikke ha mistet håret på 17 dager, var jeg ganske optimistisk og tenkte at jeg er nok en superwoman som overvinner alle spådommer fra alt av helsepersonell om håravfall. Jeg hadde jo også tross alt sittet med ishette i 8 timer! Da jeg sto over badekaret og vasket håret på den 18. dagen, så sto jeg plutselig igjen med en stor dott i handa.

Og mer ble det da jeg børstet gjennom det etterpå. Dette var på fredag og det var lønningspils med jobben. Visste ikke om jeg ville dra for dette gikk visst litt mer innpå meg enn jeg hadde trodd det skulle gjøre. Jeg dro likevel og gjett om jeg er glad for det! Satte håret opp og var fornøyd med at det ikke syntes at endel av håret var borte. Deretter sminket meg, for om plutselig øyenbrynene og øyevippene skulle forsvinne også, så skulle jeg hvert fall ha en siste dag hvor jeg lempet på med øyenskygge og maskara. Fikk til og med en olabukse over brokkbeltet og tok på meg en ny silkebluse. Følte meg fin da jeg dro og det var en deilig følelse å kunne kle meg normalt og sminke meg til fest for hvert fall én kveld. :-)
Jeg er velsignet med flotte kolleger som ikke behandler meg annerledes og som til og med kan spøke
om sykdommen min og det setter jeg pris på. Det er sånn jeg liker det. Hadde en strålende morsom kveld selv om jeg drakk Solo. (Må innrømme at det ble en slurk rødvin, en slurk hvitvin og en slurk sprudlevann da.) Vi danset og spilte spill og jeg glemte i noen timer at jeg liksom er syk og at det bare var tre dager til ny kur.
Det er så innmari viktig å gjøre slike ting og være sosial spesielt når man er i en vanskelig periode! Det gjør noe med deg mentalt og fysisk også, så mye som jeg lo den kvelden. :-)

I går tok jeg meg en dusj og det falt selvfølgelig mer hår av. Men jeg måtte finne frem barberhøvelen og shave meg under armene! Så at leggene burde fått seg en omgang også, men det virket så poengløst når jeg likevel må gå rundt med de fantastisk lekre hudfargede støttestrømpene. Og nesehåra måtte til pers med nesehårfjerneren. Hvorfor kunne ikke de håra falt av? Hvert fall først! Det hadde jo vært innmari praktisk og ikke minst økonomisk, men nei da! Det ville jo selvfølgelig hvert altfor enkelt. Så for meg en sommer med lite å slite med på barberingsfronten, men det ser ikke
ut til at de hersens hekseklumpene kan gjøre meg en tjeneste der gitt.

 I går spurte storesøster om jeg hadde begynt å miste håret for hun hadde sett en dott i badekaret. Jeg svarte at det hadde jeg dessverre begynt å gjøre. Så ser hun på meg og sier:
"Mamma, jeg er glad i deg for det om du mister håret!"
Plutselig betydde ikke det håret noe lenger og dottene får bare falle! :-)