Operasjonsdagen

Onsdag 5/2 var dagen for operasjonen. Jeg ble vekket av en sykepleier kl 06:45. Jeg hadde sovet godt og kunne godt sovet lenger også. :-) Sykepleieren spør: "Jeg ser at du ikke ville ha noe å sove på i går, er det noen spesiell grunn til det?" Jeg svarte at det ikke var noen spesiell grunn, annet enn at jeg ikke hadde behov for det. Hun gir meg så en sobril og sier at den må jeg ta. Jeg svelger pilla og tar frem et Se & Hør. Var ikke mange sidene jeg fikk lest før jeg sovnet igjen. Våknet av at en sykepleier tar bladet ut av hendene mine og begynner å trille sengen ut av rommet. Nå bar tiden inne for operasjonen. Jeg var for sløv til å tenke ordentlig over hva som egentlig skulle skje og husker ikke turen til opersasjonssalen. Men det er vel det som er meningen med å få en beroligende pille på forhånd.

Inne i opersasjonssalen ser jeg hun anestesioverlegen jeg pratet med dagen før og hun smiler til meg. Så ber hun meg om å legge meg på siden og krumme ryggen. Det var tid for epidural. Hun stikker vel tre ganger og jeg registrerer at hun sier at hun skal forsøke en siste gang, hvis ikke det går så gir hun seg. Plutselig for jeg beskjed om å legge meg på ryggen igjen. Jeg fikk ikke med meg om hun fikk til å sette epiduralen eller ikke. Før jeg fikk spurt om det, sier en dame at jeg skulle får litt oksygen og kom med en maske mot meg. (Er ikke 100% sikker på at det var det hun sa, men det var det det hørtes ut som for meg.) Deretter husker jeg ikke noe mer.

Aner ikke hva klokka var da jeg våknet igjen. Mitt minne av rommet jeg våknet i, er at det var gult. Så kjenner jeg smerter. Hadde i grunn ventet det, men jeg var veldig overrasket over at jeg hadde mest vondt i min høyre skulder. Jo mer våken jeg ble, desto mer kjente jeg smertene. En mann i grønt kom bort til meg. Vet ikke om han sa noe til meg eller ikke, men jeg sa hvert fall til ham at jeg hadde forferdelig vondt i skulderen og lurte på hva som hadde skjedd. Jeg hadde jo blitt operert i magen, ikke skulderen! Fikk med meg at mannen sa noe om at det hadde kommet luft i skulderen, noe som visstnok var vanlig at kunne skje under en operasjon.  Så kom noen og skjøv en plate eller lignende under kroppen min. I ettertid har jeg forstått at det var noen røntgen plater eller noe sånt. Deretter duppet jeg av, våknet litt og duppet av igjen.

Etter hvert ble jeg trillet tilbake på rommet mitt. Noen dupper senere blir jeg litt mer våken og da kjenner jeg smerter i mageområdet også. De skrur opp epiduralen, men det funker ikke. Isbittesten viser også at jeg kjenner hvor kald den er overalt, noe som tilsier at epiduralen ikke funker. Skjønner hvert fall nå at meg og ting som skal stikkes inn i ryggen min virkelig ikke er venner!

De ville ikke fjerne epiduralen med en gang, men forsøke litt mer, så det var en kveld og natt med veldig mye smerter! 

Var veldig glad for at jeg hadde sagt til familie og venner at det ikke var noen vits å besøke meg denne dagen, for jeg hadde ikke vært i stand til det rett og slett.